Ser bedre om natta

En kuflokk kan derfor se godt fra 0,05 lux og kan beite om natta uten problem. I en klar fullmånenatt, når også vi kan orientere oss godt, er det cirka fem ganger så mye lys (0,25 lux). Ved for mye lys i fjøset om natten (over 10 lux) forstyrres dag-natt-rytmen til kua, noe som vil gå ut over produksjonen.

Følsom for lyskontraster

Godt nattesyn medfører en følsomhet for å bli blendet særlig av reflekterende lys som vannspeil, blanke overflater, klær med refleks eller motlys fra et vindu. Storfe oppfatter lys/mørke-kontraster sterkere enn mennesker, og skygger eller mørke områder kan oppleves som svarte, farlige hull. Ekstra skremmende virker det på storfe dersom skyggene beveger seg, for eksempel når kvister eller annet vaier i vinden på en dag med sterk sol. Lignende kan lysfølsomme personer oppleve når de føler at det er vanskelig å kjøre bil om natta når det regner, veibanen er våt og det er mye lysreflekser. Noen kan også oppleve at dager med sterke kontraster mellom sol og skygge, vind og mye bevegelser i naturen er ubehagelige og slitsomme. Alle som rir, vet at hester er ekstra vare og skvetne når det er mye vind og sol.

«Ved for mye lys i fjøset om natten (over 10 lux) forstyrres dag-natt-rytmen til kua»

Viktige hensyn når storfe flyttes

Når storfe flyttes, er det viktig å fjerne også små gjenstander som kan falle ned eller bevege seg med vinden langsmed veien til dyrene. Dersom de skal gå mot for eksempel vinduer med sterk lys på utsiden, bør man vurdere å dekke til vinduene eller sørge for solskjerming. Våte, speilende gulvflater i fjøset bør strøs med flis eller sand, og reflekterende overflater, for eksempel en ny melkerobot, kan påføres noe som bryter lyset.

Intens opplevelse av bevegelser

Mennesker oppfatter omtrent 18 bilder per sekund som enkeltbilder, flere enn 24 bilder per sekund opplever vi som en film. Kua oppfatter opptil 60 bilder per sekund som enkeltbilder. Det betyr at storfe ser noen bevegelser som hakkete, mens vi opplever de som en film med mjuke, flytende bevegelser. Storfeets evne til å registrere bildefrekvenser hjelper dem med å oppdage for eksempel bevegelser til et rovdyr tidig. På den annen siden opplever storfe bevegelser mer hektiske og skremmende enn vi gjør. Vinkende armer, flagrende bånd, grener i vinden eller flimrende lys kan derfor forårsaker stress for dem, og vi bør unngå det når vi håndterer dem.

Hensyn til forsinket tilpassing til lysforholdene

Storfe har ovale pupiller som er horisontalt orientert slik at de kan saumfare horisonten. De kan imidlertid ikke utvide pupillene slik som vi gjør for å tilpasse oss annen lysstyrke. Vi trenger ofte ikke mer enn 3–4 sekunder for å tilpasse oss andre lysforhold.

Storfe trenger 5 til 6 kanskje opptil 10 ganger så lang tid enn vi for å tilpasse seg ulike lysforhold, for eksempel på veien ut av et fjøs eller inn i en dyretransport. Dersom man er klar over det, er det lettere å gi dyrene mer tid i slike situasjoner og legge de fysiske omgivelsene bedre til rette. Denne ekstra tiden bør allerede legges inn når flytting av dyr planlegges. Mørke områder som gangareal og dyretransporter bør belyses riktig for dyrene og kanter/overganger eller opplessingsramper bør strøs med lyst stø som dyrene kjenner lukten av. Redningspersonell bør også huske på det i en nødssituasjon og sørge for god belysning av evakueringsområdet for dyr og slå av varsellamper på bilene som kan skremme dyra.

Uten stress lærer dyrene

Dersom dyrene får den tiden de trenger og håndteringen foregår rolig og uten stress, lærer dyrene å mestre situasjonen. Det vil med sikkerhet gå fortere neste gang. Dersom storfe drives for hardt og både omgivelsene eller menneskene virker skremmende for dyra, reagerer de instinktiv, ofte ved å rømme fra situasjonen. Dyr i panikk kan få «tunnelsyn». Det betyr at dyret fokuserer intenst på det som er farlig, og hjernen filtrer bort alt annet rundt seg. Hvis du er heldig, løper de i den retningen du ønsker. De kan også angripe eller prøve å løpe tilbake der de følte seg trygge, muligens uten å registrere deg. Situasjonen kan bli svært farlig, og dyrene lærer ikke å mestre situasjonen på en trygg måte. Tvert imot vil de assosiere angst og fare med for eksempel en dyretransport eller klauvskjæringsboks.

Det lønner seg på alle måter å håndtere dyr så rolig og med så lite stress som mulig. Metoden som bygger på det, heter «low stress stockmanship». Den ble utviklet av Bud Williams i USA, tatt i bruk og tilpasset til europeiske forhold av mange som i dag arbeider med og videreformidler metoden i flere europeiske land.

«ser kuer mye mer rundt seg enn vi gjør, men hun ser bare uskarpe konturer»

Mer forståelse for kua

Forenklet sagt ser kuer mye mer rundt seg enn vi gjør, men hun ser bare uskarpe konturer. For å kunne se tydelig i en smal vinkel rett foran seg og vurdere avstander, må hun senke ned hodet, ellers har hun dårlig dybdesyn. Dette samt hennes følsomhet for lyskontraster og evne til å registrere bildefrekvenser som enkeltbilder gjør at hun lett kan skremmes uten at grunnen til det er synlig for oss.

VR-briller som pedagogisk verktøy

Kjennskap til anatomi og funksjon til kuas øye og syn, de andre sansene til kua, særlig hørsel og lukt, samt hennes naturlige behov som bytte-, flykt- og flokkdyr kan hjelpe oss med å forstå bedre atferden til storfe. Det kan motivere oss til å tilpasse vår atferd og de fysiske omgivelsene til kua og oksen. Til dette formålet har det blitt utviklet VR-briller som simulerer hvordan storfe ser omgivelsene sine. Ved hjelp av VR-brillene opplever vi det på egen kropp, og det skaper empati for dyret. På denne måten er VR-brillene et verdifullt pedagogisk verktøy som kan bidra til bedre HMS, dyrevelferd og økonomi ved håndtering av storfe. Norsk Landbruksrådgiving utvikler nå et undervisningsopplegg med VR-briller om god dyrehåndtering for landbrukselever på videregående skoler.